Ekkos verden

Sommervarmen har for alvor kommet til Ulsrud, og Ekko nyter dagene ute på terassen. Jeg er så heldig at jeg har et par dager med avspasering denne uka, og det betyr at det blir noen gode dager, også for dunkeren. Bading og lange turer i Østmarka kombinert med terassekos og full avslapning!

1.juli starter oppkjøringen til jaktsesongen med treningskvelder på Stjernbeita. En ukes fottur i juli fra Ringebufjellet til Dovrefjell langs Rondanestien venter også dunkeren og hans eiere. Fram til da tar vi det rolig, og koser oss i sommer-Oslo!

Bjørnåsen (396 moh) i Østmarka!

Medbragt koldtbord skal man ikke kimse av!

Herlig utsikt over Oslo. Mens det regnet nede i gryta nøt vi finværet!

Like sikkert som at sommeren nærmer seg, så lokkes også huggormen fram. Et bitt kan få alvorlige konsekvenser for hunden. Ekko har foreløpig holdt seg unna hoggormen, selv om det har vært nære et par ganger. Senest i fjor høst på harejakt da han gikk i fot to meter unna en sløv hoggorm. Må si jeg hadde hjertet i halsen da.

Mange hundeeiere tror at ormebitt er ufarlig for hunder. I de mildeste tilfellene blir hunden bare hoven der den er bitt, men det kan også bli så alvorlig at hunden ikke overlever. En ormebitt hund skal alltid holdes så mye som mulig i ro og fraktes til veterinær straks. De aller fleste hunder og katter blir friske igjen etter behandling.

Ormen biter oftest i snuten og i labbene. De fleste tror at bitt i lepper og snute er de farligste i troen om at luftveiene skal hovne opp men sånn er det ikke. Det er tvert imot de hunder som blir bitt i labbene som risikerer å få de mest alvorlige symptomene. Når hunden går på benet der den har fått ormebittet bidrar musklenes sammentrekninger, sammen med blod- og lymfesirkulasjonen, til spredningen av ormens gift. Derfor skal du helst bære hunden etter et ormebitt, og ta den til veterinær så snart som mulig.

Mengden innsprøytet gift har stor betydning for hvor dårlig hunden blir. En orm hugger sitt bytte og sprøyter inn giften og den mengde gift som ormen doserer ser ut til å variere ved ulike tilfeller. Ormegiften er en blanding av et flertall gifter og enzymer. De påvirker blant annet blodet slik at blodceller nedbrytes og blodpropper skapes. Visse enzymer bryter ned vev.

Symptomer på at hunden har blitt ormebitt
Først merkes ormebittet ikke så mye, men etter en stund kan hunden bli trøtt og vil helst legge seg ned. Etter en time hovner den bitte kroppsdelen opp. Om bittet er i snuten eller i leppene hovner ansiktet opp veldig kraftig. Leppene kan bli et par centimeter tykke og hevelsen kan gå ned mot halsen. Om bittet er i en labb hovner den opp og hevelsen sprer seg oppover benet.

Om din hund blir ormebitt - gjør dette:
- Hold hunden i ro, bær hunden om det er mulig når den skal forflyttes
- Oppsøk veterinær snarest
- Om du har kortison tilgjengelig fra tidligere bør du rådføre deg med veterinær før du eventuelt gir preparatet.

Les hele artikkelen her

Moren til Ekko, Ar Kaisa, har et nytt kull. Denne gangen ble det 11 valper. Her blir det nok mange bra jagere!

Foto: Jan Ståle Foss

Jeg fikk se en hare fra bilen i nærheten av Haugen i ettermiddag, og etter å ha spist middag tok jeg med dunkeren og dro tilbake for å se om nesa var i orden på han. Det luktet godt, men han var stille. Så plutselig inne i et tett kratt starter losen! Her satt nok haren, og Ekko auser på, litt ekstra siden eieren henger etter som et slips i båndet. Losen går ut på veien (noe jeg var glad for) og følger den i 200 m. Ekko finner avhoppet og jager videre innover skogen. Etter ti minutter har eieren fått nok av terrengløpet, og sier seg fornøyd. Nesa funker bra, og Ekko er ivrig! Vi gleder oss til mandag 10.september!

Vi går litt videre og plutselig markerer Ekko igjen. Der ligger det en ørliten hareunge - død. Den hadde nok ikke vært død lenge siden reven ikke hadde vært der og tatt den enda. Det er en del svinn blant hareungene, men hvorfor denne hadde strøket med er ikke godt å si.

På dagens kveldstur gikk vi rett på to rådyr 100 m fra leiligheten vår, en stor bukk og ei geit. Vi gikk rett forbi uten at Ekko viste interesse. Rådyrene er vant til folk, og ble ikke støkket. Jeg valgte å teste Ekko en gang til ved å gå inn på dyrene fra en annen vinkel og støkke de slik at de flyktet fra dunkeren. Heller ikke denne gangen viste Ekko interesse i det hele tatt.

Vi ruslet videre uten å framprovosere noe mer, jeg hadde fått bekreftelsen jeg trengte på at Ekko ikke er interessert i rådyr. I den grad man kan stole på en drivende hund i forhold til klauvilt, så gjør jeg det med Ekko. Dette er en god egenskap å ha med seg inn mot høsten, det betyr at ingen jaktdager blir ødelagt av lange rådyrloser. Det er bare å glede seg!

Med en rådyrren hund kan de klare høstmorgenene brukes til å leite etter haren.

Det blir ikke flere utstillinger på Ekko i år. Det er ikke mer å hente for øyeblikket. Vi får eventuelt se hvordan han utvikler seg de neste årene.

Men det er viktig å holde han i mental aktivitet. Samtidig har jeg gradvis blitt slappere med innkallingen utover jaktsesongen, og han blir stadigere hardere å rope inn. To ganger i høst tok Ekko ut hare rett etter at jeg hadde prøvd å rope han inn... Etter det var det ikke så lett å få han inn. Dette skal jeg nå ta tak i, og målet er å ha en hund jeg kan rope inn utenfor synsvidde i fot og tap. I los får han min godkjenning for å fortsette med arbeidet, det er tross alt det aller morsomste han vet i hele verden.

Jeg har nå gått helt "back to basic" med trening i langline. Øvelsene er veldig enkle. Dette skal vi terpe på regelmessig fram til juli. Da blir det igjen mulig å bruke Stjernbeita som treningsarena hvor Ekko kan løpe løs. Fram til jaktstart igjen blir det derfor mange turer dit med terping av de samme enkle øvelsene. Poenget er at jeg aldri må mislykkes.

Ekko er av den enkle sorten som gjør det som lønner seg å gjøre. Ergo må det lønne seg å komme til meg når jeg roper på han. Det kan være pølse, det kan være lek. I langline er det ingen sak, men når Ekko går i harefot eller jobber på et tap er det lite som kan måle seg med det. Så noen utfordringer blir det nok. Et godt grunnarbeid er helt avgjørende for å lykkes.

Vi har hatt fire-fem gode økter på Haraløkka så langt, men om det gir reelle resultater får vi først se når harejakta starter igjen!

Ekko fikk påvist HD av middels grad i fjor sommer. Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund påvirkes i større grad av hundevalpers oppvekstmiljø enn tidligere antatt. Det er spesielt i tiden fra fødsel til tre måneders alder at forskjellige miljøfaktorer ser ut til å påvirke utviklingen av sykdommen. I valpeperioden kan man anbefale forebyggende miljøtiltak som kan bidra til bedre livskvalitet for hunder som er disponert for HD. Les mer her.

Her er noen bilder fra Ekkos valpeperiode som han tilbragte på Haugen:

Hadde opprinnelig planlagt Ekko sitt siste treningsslipp for sesongen i morgen. Båndtvangen starter på søndag og treningssesongen avsluttes med den. Men det er observert hareunger flere steder i terrenget allerede, og selv om det ikke er forbudt å la Ekko løpe løs så er det lov å bruke hodet.

Så da blir det en vanlig skogstur i stedet.  

Mars ga ikke så mange treningsturer som jeg hadde håpet på. Jeg har rett og slett prioritert andre ting denne måneden. Nå er det bare se fram til 10.september!

God påske!